Page 104

- «MAUD»

- II.

køier langs veggene. Det smakte vidunderlig å

komme i hus igjen. Kisk stellet selv huset, og

puslet rundt oss. Han visste næsten ikke alt det gode

han skulde gjøre for oss. Loven her oppe er helt

enkel, den lyder: Idag mig, imorgen dig, og efter

det lovbud lever de alle der oppe i villmarken. En

mann kan være så stor en banditt han være vil, er

han først i knipe og ber om hjelp, så deler hvem

som helst gladelig sitt — imorgen kan det kanskje

være hans tur til å be om hjelp.

Kisk lovet oss å ta sig av Tønnesen og sende ham

over til den ene av sine kompagnoner Kasingen,

som så vilde sørge for at han kom videre og hjem.

Vi skiltes derfor fra Tønnesen her.

Første og annen dag efter vår ankomst var det

fint vær, men vi besluttet allikevel å bli liggende

over, dels for at hundene skulde få hvile ut, dels

for at vi skulde få anledning til å gå over vårt

personlige utstyr, og få satt i stand hundeselene som

trengte en ordentlig overhaling. Jeg forsøkte på å

få tatt en magnetisk observasjon, men måtte opgi

det på grunn av kulden, og fordi mine fingrer var

altfor stive og hårde til å kunne håndtere de fine

magnetnåler. Hansen og jeg blev derfor enige om,

at vi måtte oprettholde vår tidligere beslutning og

vente med observasjonene til vi var på hjemveien.

Vi fikk heller nu drive på østover, da vi var blitt

svært forsinket på den første halvdel av veien.

Om kvelden den annen dag var vi atter klare til å

ta fatt. Startdagen kom med storm og snefokk fra

sydost, så vi fikk oss nok en liggedag — men denne

gang ufrivillig. Så galt var det nå ikke enda, for

hundene fikk derved ytterligere anledning til «å