Page 108

- «MAUD»

- II.

kort tid forlot hun ham, og tok med sig halvparten

av hans formue. Han gav ikke op. På’n igjen, men

atter med samme sørgelige resultat, og nu røk

resten av hans formue. I mellemtiden hadde han

bygget et veldig hotell i Seattle, «Standard Hotell».

Dette eies nu av Unge Menns Kristelige Forening,

men over inngangen kan man den dag i dag se en

plate som forteller at denne bygning er bygget av

Anton Standard.

Her satt han nu som en fattig mann, men

øiensynlig i sitt ess. Hvad var penger, når man bare

hadde Guds vidunderlige fri natur å ferdes i. Hvad

pokker skulde han med denne verdens goder så

lenge han kunne leve en manns frie liv, slik som

han selv ønsket det og vilde det.

Jeg har ofte betraktet disse typer som jeg har lest

om både hos Rex Beach og Jack London som

fantasifostre, men her satt sannelig en av dem foran

mig, som var så virkelig som jeg kunde ønske mig

det. Han pratet og lo og var lykkelig — han hadde

så sant ingen bekymringer i verden.

Senere fikk jeg høre at hans annen kone var

kommet på bedre tanker, og hadde vært villig til å leve

sammen med ham igjen, og dele sitt med ham —

men da hadde han fått nok. Med en fleskeed var

han forduftet vestover og inn i Sibiria — ut på nye

eventyr.

Vi måtte imidlertid videre, og efter å ha sagt takk

for oss fortsatte vi. Næste telt vi kom til lå ca. 13

kilometer unda — her bodde en islending ved navn

Pith, og efter å ha vært inne og hilst på ham kom

vi endelig om kvelden frem til en handelsmann, den

største og rikeste på disse kanter, russeren Kareif.

Han eide efter sigende 30 handelsstasjoner og hadde