Page 111

- «MAUD»

- II.

trette og slitne har kommet frem til en boplass.

Endelig i det tredje telt tok de imot oss på vanlig

måte. Vi fortalte at vi først hadde passert det lille

telt hvor konen og den unge mann bodde. «Ja,» sa

de, «den gamle er nok hans mor, men hun er også

samtidig hans kone.» Det var øiensynlig ikke noe

rart i det. Nu er det naturligvis heller ikke så godt

å vite hvad begrepet «kone» betydde i det

foreliggende tilfelle, det kan godt være at det ikke betydde

mer enn «mor» efter våre begreper, det vil si en som

pleiet ham og passet ham, og holdt hans telt i orden

til han fikk sig en virkelig kone.

Man treffer jo så mange rare mennesker og

menneskeskjebner når man farter rundt i verden. Om

formiddagen kom vi til et hus som man fortalte oss

var bygget av amerikanske gullgravere. Vi stoppet

og gikk inn, og blev mottatt på det beste. Beboerne

viste sig å være tre svensker og en spanier som var

kommet her op for å bli rike i en fart. Nede i San

Francisco hadde man innbilt dem, at oppe i

Nord-Sibiria var det praktisk talt bare å skuffe gullet op

av bakken. De skulde oprinnelig ha vært landsatt i

Kolyma, men skibet de og deres likesinnede 25

kamerater kom op med, greide ikke å komme rundt

Nordkap, så de var blitt satt i land rundt omkring på

kysten hvor det passet sig. Uerfarne som de var,

gikk de en kummerlig skjebne i møte. Lengere tid

efter traff vi den ene av svenskene igjen da vi

overvintret med «Maud» ved Kap Szerdze Kamen. Han

fortalte da, at de fire i hytten var spredt for alle

vinde, da vennskapet ikke tålte den voldsomme

åndelige påkjenning. En morgen var han gått ut

for å lete efter gull i en liten elv i nærheten av