Page 112

- «MAUD»

- II.

hytten. Til dette bruk hadde han av noen

kassebord spikret sammen en liten båt, som han padlet

av gårde i. Efter å ha vasket ut noen få gullkorn —

en hel formiddags arbeide — vendte han tilbake til

hytten. Da han kom i døren, møtte der ham et

merkelig syn. Den ene av hans kamerater lå likblek

i sin køie med blodet rennende nedover ansiktet,

og holdt den annen av kameratene i sjakk med sin

revolver. Denne som var bevæbnet med en

strykerem for barberkniver, av de riktig solide med en

ring i enden, stod urørlig. Da tredje mann kom inn

kastet han sig plutselig rundt, og sprang alt hvad

remmer og tøi kunde holde ned til båten, hev sig i

den og padlet ut lagunen så fort han kunde. Båten

inneholdt alt det gull, det var forresten ikke meget,

som dens eier hadde vasket ut, og dessuten en del

av hans klær og sparsomme utstyr. Han rev derfor

til sig sitt magasingevær og satte på dør i vill jakt

efter flyktningen. I sitt raseri skjøt han en serie

skudd efter ham, og så projektilene vanne rundt

båten, men traff ikke — som han selv sa «heldigvis».

Mannen i båten kom sig unda og vekk var han,

ingen av hyttens andre beboere så noe mer til ham.

Da skytteren kom tilbake fikk han forklaringen,

efter at han først hadde stelt og eftersett

kameratens sår. Jo, denne hadde stått og vasket sig, bøiet

over vannfatet, da den annen kom inn og uten

minste foranledning griper strykeremmen, og gir sig

til å slå løs på ham. Ved det første slag traff han

ham så «heldig» at han næsten bevisstløs falt under

bordet, mens han lå her hadde overfallsmannen

fortsatt med å slå løs på ham, men det hadde

allikevel lyktes ham på en helt uforklarlig måte å få