Page 118

- «MAUD»

- II.

hadde sett hos de russiske handelsmenn, til tross

for at også dette var en mellemting mellem et telt

og et hus. Som et lite eksempel på hvorledes vi blev

behandlet her oppe kan jeg nevne at Wall spurte

Hansen hvorledes vi hadde det med penger? «Ja,

det var nok ikke så rart», sa Hansen. «De kan få

låne 2000,— rubler av mig,» sa Wall, «de kan være

bra å ha for påkommende tilfelle hvis De skal leie

hundespann for å komme til Anadyr.» Hertil svarte

Hansen at han gjerne vilde låne pengene.

Ved optelling av kassen viste det sig at Walls

kontantbeholdning bare var 1351,— rubler. Dem

overlot han oss uten å blunke, han bare beklaget at

han hadde lovet mer enn han kunde holde, men når

vi kom til Østkap var det bare å henvende sig til

Mr. Carpendale. Han vilde sikkert hjelpe oss med

kontanter, og også skaffe det beste hundespann, da

han stod på en meget god fot med de innfødte rundt

omkring, likesom han var almindelig kjent for at

han alltid var rede til å hjelpe hvis noen henvendte

sig til ham.

Styggvær fikk vi på oss også her, så vi fikk en

ufrivillig overliggedag. Vi hadde vært nødt til å

forlate kysten for å finne inn til Wall så da vi

startet på ny gav han oss med en veiviser som skulde

vise oss nærmeste vei ned til sjøen igjen. Derved

sparte vi en masse tid. Da vi atter var nede på isen

og hadde sagt vår fører farvel, mente vi at vi i det

fine stille vær skulde fyke ordentlig av gårde, men

her møtte der oss en veldig skuffelse. Over isen lå

der et tykt lag av sørpe, og enkelte steder var der en

masse overvann så vi måtte kjøre svære omveier.

Vi kjørte langs en bratt fjellvegg, så først da den