Page 119

- «MAUD»

- II.

var passert kunde vi komme oss inn på stranden,

og da gikk det heldigvis bedre.

Om kvelden overnattet vi i et stort telt hvor der

bodde to familier. Mens vi spiste la jeg merke til

at den yngste av kvinnene ikke var riktig i kulør,

hun virket nedfor og dårlig, så jeg spekulerte på

hvad det var i veien. Ved nærmere eftersyn så jeg

at hun under det venstre bryst hadde sittende en

diger mosedott. Nu er renslighet ikke disse

menneskers sterkeste side, de er som regel fulle av

utslett, og sitter stadig og klør sig til blods med skitne

fingrer, så at det av og til kan sette sig en liten verk

i et slikt sår er kanskje ikke så rart. Jeg fikk gjort

mitt vertskap begripelig at jeg gjerne vilde se litt

nærmere på henne, da jeg forstod at mosedotten

tjente som en slags forbinding på et sår. Jeg fikk

lov til å fjerne «forbindingen», og fikk se et sår,

som jeg ikke skal beskrive, dertil var det for stygt.

Jeg skal bare innskrenke mig til å si, at det så ut

som et dypt hull inn i siden på henne. Fra våre

forbindingssaker hentet jeg det nødvendigste, og gav

mig til så godt jeg kunde å behandle såret. Disse

mennesker er enten så hårde som fjell, eller så er

begrepet smerte dem ukjent. Det var nemlig ingen

smertefri behandling hun fikk stakkar — først da

jeg, efter å ha klippet vekk kantene rundt såret, gav

mig til å vaske dette i ren sprit, merket jeg at det

gikk noen rykninger gjennem henne. Da jeg var

ferdig gav jeg henne noe av vårt gazebind, og gav

beskjed om at hun selv måtte bytte på såret. Dette

lovet hun, og vi drog videre næste dag, efterat jeg

først hadde eftersett såret. Meget lenge efterpå

kom jeg tilbake til samme telt, og der ruslet