Page 126

- «MAUD»

- II.

telegrammene vi medbragte, for å forsikre sig om at de ikke

var av politisk art, utstedte han for alle tilfelles

skyld pass for Hansen til Anadyr. Dette siste av

hensyn til bolsjevikene som hadde begynt å vise sig

på disse kanter.

Ut på dagen fortsatte vi, og kl.

4 den 31. januar

kom vi endelig til Kængeskon hvor Carpendale

bodde. Før vi startet hadde guvernøren lovet at

han næste dag vilde komme over til oss for å hjelpe

oss med å finne en pålitelig mann og et godt

hundespann i tilfelle vi skulde bestemme oss til å fortsette

til Anadyr.

Vi var altså fremme ved vårt foreløbige

bestemmelsessted. 62 dager hadde vi vært underveis, og

den tilbakelagte distanse dreiet sig om 1160

kilometer.

Nu stod vi ved vendepunktet. Her måtte

avgjørelsen treffes. Telegrammene måtte frem for

enhver pris, det var vi enige om, spørsmålet var

bare hvorledes vi på beste måte skulde greie det.

Den beste utvei, blev vi enige om, var at Hansen

tok med sig telegrammene, leide et hundespann og

kjørte til telegrafstasjonen i Anadyr, mens jeg blev

gående på Østkap og vente til han kom tilbake.

Guvernøren kom som han hadde lovet. Vi var

allerede installert hos Carpendale, som med glede

hadde stillet sitt hus og sig selv til vår disposisjon.

Vi fikk nu vite at undersøkelser hadde vist, at der

på stedet ikke fantes en eneste mann som var villig

til å forsøke på å komme over Beringsstredet.

Kanskje til næste vinter, sa de, kanskje ikke, og det

var jo litt for svevende for oss. Vanskelig var det

også å finne en mann som var villig til å kjøre helt