Page 129

- «MAUD»

- II.

eksemplarer som ikke var stort verdt, så jeg tenkte

med engstelse på vår avreise, for uten hunder satt

vi nydelig i det. Den første tid jeg tilbragte her var

jeg den hele tid optatt med å passe og stelle

hundene — de friske hadde jeg ute og mosjonerte dem,

hvilket var noe de satte stor pris på.

Carpendale var gift med en innfødt kvinne, og

deres ekteskap er noe av det mest ideelle jeg har

sett. Jeg er ikke i tvil om at han satte henne

umåtelig høit, og det hadde han også god grunn til. Selv

bodde han, da jeg kom, for sig selv i den ene del av

huset, mens hun med barna bodde i den annen. Her

inne hadde hun laget sig et slags telt, og her lot han

henne stelle sig som hun selv vilde. Han kokte og

spiste også for sig selv. Da jeg kom, flyttet han inn

til henne og barna, og jeg har heller aldri sett

vakrere forhold enn mellem ham og hans barn. De

elsket ham over alt på jorden.

Han overlot mig sitt værelse så lenge jeg var der,

og kom der gjester til gårds, tjente det til like som

gjesteværelse, det kunde da hende at det var

temmelig trangt om plassen på gulvet.

Isen gikk op, så der var dager da vi kunde se åpent

hav så langt øiet rakk, andre dager satte den inn mot

land igjen, og da lå vi på ny innesluttet av is.

For å ta mine observasjoner bygget jeg et snehus,

og dette var nettop noe for tsjukserne. De kom

strømmende til fra alle kanter, og omgitt av en,

om ikke nettop beundrende, så dog særdeles

nysgjerrig skare, bygget jeg huset. Mine tilskuere

trodde jeg skulde bruke det til utkikshus efter

bjørn.

På vår side av Kappet hadde bjørnen overhodet