Page 130

- «MAUD»

- II.

ikke vist sig, mens de på den annen side hadde

skutt hele fire stykker. Februar det år var

usedvanlig streng, også efter hvad Carpendale sa.

Rensdyrene som gikk ute hadde ikke kunnet finne mose,

og var døde i mengdevis. Like utenfor vår boplass

lå der fire døde dyr, men de var så magre, at eierne

bare lot dem ligge, det var ikke en gang umaken

verd å flå og partere dem.

Flere ganger var vi ute på seljakt. Som regel var

vi nødt til å skyte dem i sjøen fordi de nu om

vinteren sjelden gikk op på isen. Til å begynne med

var det derfor ikke dårlig med mat, men noen tid

senere satte isen på, så selen var som blåst bort, og

da blev det smalhans, men vi greide det jo.

Handelstrafikken var også livlig nu. På vår

boplass lå der ti telter i det hele, og litt østenfor oss

hadde vi en stor eskimoboplass på hele firti telter,

og beboerne herfra kom ofte over til oss for å

handle. Kontanter blev meget sjeldent benyttet.

Noe større forstand på penger hadde de heller ikke.

En av eskimoene som hadde vært ute på fangst med

en skute, kom en dag over til Carpendale og leverte

ham tredve dollars han hadde tjent, idet han sa

han ikke hadde bruk for dem. Carpendale langet op

på disken varer som han visste mannen trengte, og

hvis verdi svarte til det beløp han hadde mottatt,

men fyren vegret sig. Så meget skulde han da ikke

ha, og han tok en mindre del av varene og strøk på

dør. Som den ærlige mann Carpendale var, la han

resten til side, så senere hen da nøden meldte sig,

var eskimoen mer enn glad da han fikk disse

utlevert.

Pengene begynte først å spille en rolle når man