Page 133

- «MAUD»

- II.

hvorefter han blir anbragt på en slede og trukket

avsted en mils vei til noen høidedrag. Her blir han

anbragt på sneen, og hans nærmeste slektninger

trekker sine kniver og flenger den nye fine

skinndrakt på kryss og tvers så det til slutt er bare

fillene igjen av den, og det meste av kroppen ligger

blottet. Som oftest skjæres nu armer og ben løs fra

kroppen før følget fjerner sig. Efter noen dagers

forløp har hundene og ravnene sammen besørget

det vesentligste av den avdøde. Når sørgeskaren

kommer hjem til teltet, så er det til å klemme på

med trommingen igjen, samtidig som

begravelsesmiddagen nydes.

En dag fikk Carpendale brev fra guvernørens frue

med anmodning om enten han eller jeg vilde komme

op til Uælen for å se til bestyreren av Statens

handelsstasjon, da han lå meget syk av skjørbuk.

Carpendale bad mig om å ta turen, noe jeg med

giede gjorde, da jeg derved også fikk skaffet mine

hunder litt mosjon. Vi pakket en kasse med

forskjellig proviant så som tørret og hermetisk frukt,

grønnsaker, frisk løk og friske poteter, alt sammen

ting som skulde være vel egnet til å hjelpe en mann

som var angrepet av denne sykdom, og næste

morgen drog jeg avsted.

Med den syke stod det ikke rart til, alle tegn på

skjørbuk var til stede, men han blev hjulpet så godt

som mulig med den medbragte proviant. Han

hadde holdt sig inne hele vinteren og bare levd av

salt fisk og litt suppe, så nu var sykdommen der.

Nu lå han helt apatisk og nektet å ta næring til sig.

Før jeg gikk hadde han lovet at han vilde spise

ferskt kjøtt og grønnsaker, og dessuten gå ut en