Page 135

- «MAUD»

- II.

fra ett til noen og tyve skinn av gangen, og byttet

som regel til sig te, sukker og tobakk. Mel vilde

de nødig ha. Dessuten kjøpte de næsten alle uten

undtagelse et storkobbeskinn som de bruker til

såler under sine sko. Verktøi og trematerialer vilde

de gjerne ha. På grunn av den strenge vinter hadde

også de det meget vanskelig for å klare sig. Som

det fremgår av deres navn, lever de inne i landet

av sine ren, og er nomader i motsetning til sine

stammefrender ute ved kysten, som alle er

fastboende. Vi hørte om enkelte av dem som i løpet av

vinteren hadde mistet optil halvparten av sine dyr.

Enheten som betalingsmiddel er selskinn, alle

priser gjøres derfor om til denne enhet. Til

eksempel kan jeg nevne at et godt stort bjørneskinn

svarer til ca. 100 selskinn. Når vi i våre

forretninger bestiller varer for så og så mange kroner, så

bestilles her i selskinn. Carpendale gav sine kunder

en utstrakt kreditt, og når de fikk sel betalte de

ham hvad de var skyldige. Han var alltid snild og

godgjørende, og nu da det holdt som hårdest tilbød

han boplassens befolkning å komme ned til hans

lager og ta en sel pr. telt, han betinget sig bare at

han vilde ha skinnene i retur.

De innfødte begynte nu å gjøre klar fangstbåtene,

og det var en meget viktig ceremoni. Jeg gikk en

dag og ruslet, da jeg fikk se en meget høitidelig

prosesjon komme anstigende. Det var alle

boplassens mannlige innvånere som kom marsjerende

med sin medisinmann i spissen. Nu skulde altså

en av båtene gjøres klar. Først var de en tur oppe

ved teltet til båtens eiermann og foretok noe som

for mig så ut som en ofring av spekk og kjøtt, og så