Page 136

- «MAUD»

- II.

sattes kursen for båten som lå høit på land.

Medisinmannen, som i parentes bemerket var en meget

ung smart herre, som til fulle forstod å bluffe sine

medbrødre og søstre, var iført sin fineste puss. Han

hadde utstyrt sin annorak med alle mulige

distinksjoner bestående av påsydde skinnlapper, som tegn

på sin verdighet, men det som allikevel virket

flottest og mest overbevisende på mig, var at han bak

hadde festet en lang lubben svart og hvit

hundehale. Kommet vel frem til båten, stoppet hele

selskapet, og stillet sig op andektig rundt den.

Medisinmannen vendte alene tilbake til teltet og kom

et øieblikk efter tilbake med et kar med lokk, og en

treøse i neven, denne siste var fylt med te. Mens

de øvrige gravalvorlig stod og så på, tok han noen

kjøttstykker op av karet og kastet dem rundt

båten, efterpå lot han teen gå samme vei. Så tok

en ung mann noen spekkterninger op av karet og

gikk bort til stillaset båten lå på, og smurte spekket

på stolpene, efterpå anbragte han noe av spekket i

hulningen på noen hvalben som lå på stranden.

Da denne del av ceremonien var over, tok noen

andre unge menn årene ut av båten og bragte dem ca.

50 meter vekk, hvor de grov et huli i sneen, la årene

ned i dette og fylte sne over dem. Næste post på

programmet var selve båtens flytning. Først blev

der på ny gravet et veldig hull i sneen, så tok alle

mann båten og bar den bort og satte den ned i

hullet og grov sne over. Dermed var allting klappet og

klart til isen gikk op så båten kunde settes rett ut

på vannet, dette var da heller ikke forbundet med

noen ceremoni, kun måtte båtens eier påse at båtens

retning ikke blev forandret under selve