Page 14

- «FRAM»

- I.

kunde settes op og tas ned i en fart. Vi kom der ut

og jeg gikk i land for å ta dette besynderlige hus i

øiesyn. Det viste sig å være et gjennem solid hus,

som det vilde ta dager å sette op og ta ned.

«Nå ja,» sa jeg til mig selv, «Roald Amundsen

vet nok mer om isforholdene enn du. Har han latt

huset bygge for å sette det op på isen, så står det

nok.» Jeg fortsatte min inspeksjon.

For å ta et loddskudd bør man jo helst ha et hull

i isen, og følgelig også et hull i gulvet i

«loddehuset», men til tross for at jeg opholdt mig meget

lenge der inne krypende rundt på fire ben som en

annen Sherlock Holmes, var det mig ikke mulig å

opdage noe «loddehull». Vel, så skulde altså

loddskuddene tas utenfor huset — men hvad i alle

dager skulde vi med bysse og køiplasser til ti mann

i et hus som skulde stå på isen like ved siden av,

eller i hvert fall i nærheten av «Fram» — nei det

forstod jeg ikke. «Allright», tenkte jeg, «så får tiden

vise det». Og det skal være sikkert og visst at tiden

viste oss hvad huset skulde brukes til. Det var jo

ingen av «Fram»s mannskap som dengang hadde

den aller fjerneste anelse om Roald Amundsens

planer, vi trodde alle som en fullt og fast at vi

skulde nordover, og når chefen hadde bestemt at

vi skulde ha med et, i våre øine, ubrukelig hus,

så var det bare å ta det ombord uten å spørre mer

om det.

I begynnelsen av juni var vi ferdige, og stod ut i

nordatlanteren på et kortere oseanografisk tokt,

for å prøve vår motor, våre videnskapelige

instrumenter, ja kort sagt for å se at det hele nu var slik

sammensveiset at allting gikk uten knirk.