Page 140

- «MAUD»

- II.

aller høieste grad, da hans fingrer for øvrig var alt

annet enn hvite. Urørlig blev han stående, og holdt

fingeren ganske stiv. Jeg bad ham bevege den men

ganske forsiktig, og det strålende smil som opklaret

hans ansikt da han opdaget at fingeren var virkelig

allright igjen, det skal jeg sent glemme. Jeg

forklarte ham at det vilde komme til å gjøre ondt ennu

noen dager, og viste ham derfor hvorledes han

skulde massere fingeren, noe jeg bad ham gjøre

jevnlig. I de dager som fulgte kunde man se en tsjukser,

som hele den utslagne dag spaserte frem og tilbake

mellem teltene med den ene tommelfinger høit i

været, mens han med sin friske hånd masserte den

av alle krefter. Gud vet om han ikke fortsatte om

natten også — men bra blev han.

Takket være ham blev jeg almindelig kjent som

doktor, og det som en billig en, så fra nu av øket

min «praksis» daglig.

Vi var nu allerede i midten av april, så jeg

begynte så smått å gå og titte efter Hansen. Han kunde

komme hvad dag som helst, og sant å si gledet jeg

mig til å komme avsted igjen. Revolusjonen i

Russland merket vi litt til. Fra den russiske damper

hadde kokken og et par mann fått avskjed, fordi de

vilde forsøke på å opkaste sig til herrer ombord.

Disse karene lå nu oppe i Uælen, og der forsøkte de

efter beste evne å lage mudder. Guvernøren skulde

avsettes, og en av dem skulde ansettes i hans sted,

naturligvis. Handelsmennenes lagre skulde

beslaglegges, i det hele var deres program det samme

man så ofte har hørt bli liret av. Det gikk nå ikke

så lett for dem til å begynne med, men senere fikk

de forsterkninger av likesinnede så da «gikk det