Page 141

- «MAUD»

- II.

bedre». I dag er ikke en eneste av de handelsmenn

som var der oppe den gang mer tilbake.

Guvernøren med familie måtte flykte hals over hode, og

kom sig på en eller annen måte lykkelig over til

Amerika. På pengene merket vi forresten

revolusjonen — de sank stadig i verdi.

Våren kom nu for alvor, og med den blev det

livlig hos oss. Flere fangstfolk kom nedover for å

vente på skibsleilighet over til Amerika, og

Carpendale ventet hver dag på den første skonnert som

skulde komme med nye forsyninger. Hansen lot

fremdeles vente på sig, tiden begynte å li for oss

nu skulde vi rekke tilbake til «Maud» før isen gav

slipp på henne. Venting er det verste som finnes,

og jeg som så mange andre begynte å bli rastløs.

Jeg spurte og grov alle dem som kom sønnenfra om

de hadde sett noe til en hvit mann — men nei. Der

var forresten falt en mengde sne, og det antok jeg

var grunnen til hans forsinkelse.

Endelig. Den 14. mai om eftermiddagen kom

Hansen fra Anadyr efter å ha brukt nøiaktig en

måned på tilbaketuren. Han hadde hatt en efter

omstendighetene bra tur, og hadde fått ekspedert

telegrammene.

Han var enig med mig i at vi nu ikke lenger

hadde noen tid å miste, men måtte se til å komme

oss videre så fort som mulig, av hensyn til isen og

kameratene ombord.

Av Carpendale hadde jeg fått låne en liten lett

slede, så vi satte igjen begge våre, og lot dessuten

en del av våre klær og utstyr for øvrig bli igjen, så

vi skulde kunne reise så lett og hurtig som mulig.

Så var det å skaffe hunder, og det var sannelig ingen