Page 142

- «MAUD»

- II.

lett opgave. Jeg forsøkte å få kjøpt to stykker for

min rifle men det var ingen som vilde være av med

hunder vi kunde være tjent med. Jeg blev budt en

Kolymahund for den, men sa nei da jeg syntes det

var for dårlig betaling. Hos boplassens høvding

lyktes det mig endelig til slutt å få tak i to

hunder. Jeg bød ham riflen, men til tross for at han

hadde god lyst på den, avslo han tilbudet, idet han

sa han heller vilde låne oss hundene, så kunde han

få dem igjen når vi på ny kom nedover. Skulde de

dø for oss underveis lovet jeg ham, at han i så fall

skulde få min rifle og patroner.

Den 18. mai kjørte vi om eftermiddagen fra

Carpendale og over til Uælen. Carpendale hadde

utstyrt oss på det aller beste. Hans kone hadde på

eget initiativ sydd to fulle skinnutstyr til oss, så da

vi med ni hunder for sleden svinget ut fra plassen

foran hans hus, var vi glimrende utstyrt for

hjemturen. Jeg vil alltid med glede tenke tilbake på disse

mennesker, og vil aldri glemme alt hvad de gjorde

for oss. Uten Carpendale vilde det nok ikke vært

så greit.

Det var en herlig følelse igjen å vite at nu bar det

hjemover, for hver mil som blev tilbakelagt kom vi

nærmere og nærmere det som var vårt hjem, og som

for mig i mange år fremover skulde vedbli å være

det — «Maud».

Vi passerte igjennem boplassen ved Uælen og sa

adjø til guvernøren og hans frue. Den første natt

tilbragte vi ved motorskonnerten som lå litt

nordenfor ved Inkjaun.

Om hjemturen er det lite å berette. På grunn av

varmen som tinte sneen ganske raskt, måtte vi gjøre