Page 146

- «MAUD»

- III.

i byen står ubebodde og forfaller. For et ganske

pent 4—5 værelsers hus forlanges der omkring 1000

dollars, dette til oplysning for dem som måtte ønske

å flytte dit. Havn finnes ikke for større fartøier,

de må ligge ute på åpen red, og det er ingen

fornøielse da der ofte er styggvær.

Da vi kom opunder landet var det oss ikke mulig

å komme inn på Nomes red på grunn av storm fra

sydkanten. Vi måtte derfor gå til ankers under

Sledge Island, og der blev vi liggende en ukes tid

sammen med en del småskonnerter, da stormen den

hele tid raste med uforminsket styrke.

Roald Amundsen hadde bestemt, at vi som skulde

bli stående igjen ombord, skulde få litt ferie mens

vi lå her. Vi skulde arbeide om dagen, og ha fri til

å gå i land hver kveld hvis vi vilde. Vakten ombord

skulde overtas av dem som skulde fratre

ekspedisjonen. På grunn av de slette havneforhold og det

dårlige vær, lot dette sig imidlertid ikke arrangere,

og dessuten blev det så meget å gjøre med å ta

ombord hvad vi trengte, at det var mer enn bruk

for oss alle. Sant å si følte vi ikke lenger noen trang

til ferie, vi vilde aller helst på’n igjen, og det så fort

som mulig.

Våre kamerater som skulde reise hjem gikk nu

i land og tilbake ombord var vi bare fire mann,

nemlig Roald Amundsen, Sverdrup, Olonkin og mig

selv. Noen overbemanning var jo ikke dette

akkurat, og jeg har mine tvil om Sjøfartskontoret vilde

ha anerkjent dette som tilstrekkelig mannskap, men

«Maud» var som regel ikke vanskelig å klare, så vi

mente nok det skulde gå allikevel. Folk, egnet til en

slik tur, var heller ikke å opdrive i Nome, men til