Page 147

- «MAUD»

- III.

å hjelpe oss med kokningen og til å lappe og efterse

våre klær forhyrte Roald Amundsen en

eskimokvinne som var villig til å være med. Jeg iler med

å forsikre at vakker var hun ikke, så noen

overhengende fare for vår hjertefred innebar ikke dette

eksperiment.

Hun kom ombord en dag så fin og fjong at det

formelig lavet av henne, med høie hæler og

silkestrømper, kort sagt en

virkelig

dame. Vi på vår side

var jo skitne og fæle alle mann, så hun mønstret oss

med mistroens skjerpede blikk. Jeg var jo vant

til å omgåes innfødte, og firte mig derfor ombord i

henne med en gang og spurte: «Hvad heter du da?»

Damen mønstret mig fra øverst til nederst, så kom

det sylspisst. «Jeg heter mrs. Mary Tutti—Sale,»

hvorefter hun snudde mig ryggen og seilet inn i

salongen. Der fikk jeg den! Jeg gav mig ikke, men

fulgte efter henne og fikk satt henne i sving ute i

byssa. «Maud» lå som sagt på reden og slingret så

det forslo. Mrs. Mary travet eller kanskje jeg

snarere skulde si ravet rundt på sine høie hæler.

Plutselig hører vi et veldig rabalder fra byssa

ledsaget av et himmelhøit vræl. Da jeg kom farende

der inn viste det sig at kaffekjelen full av glohet

kaffe hadde tatt sig en tur på egen hånd, den hadde

i sterk fart seilet tvers over komfyren, var veltet

mot slingrekanten og hadde tømt sitt innhold ut

over stakkars Marys ben, så vi måtte se å få henne

forbundet og lagt til køis. Der lå hun i tre dager.

En i sannhet virkningsfull, om dog ikke så

vellykket debut.

Dessverre blev vi snytt for aviser og brever

hjemmefra, da vi ikke hadde tid til å vente på