Page 15

- «FRAM»

- I.

I vel en måned lå vi ute, og «Fram» fikk sannelig

i denne tid mer enn en gang anledning til å vise oss

hvad hun dudde til. Hun satte og slingret, så det

mangen gang var mer enn vanskelig å holde sig

opreist. Vi hadde blandt andre en mann ombord som

bare skulde være med på denne turen. Det var av

natur en meget makelig anlagt herre hvorfor han av

den grunn ikke likte alt det for så vidt nødvendige

arbeide som det å stå på benene skaffet ham — jeg

stod på dekk en dag og hørte ham komme med

følgende fryktelige trusel: «Ja, nå kan du slingre, din

gamle kasse. Men bare vent til jeg kommer i land

du — da er det forsyne mig min tur. Da skal jeg

slingre så du ditt gamle jåleportrett skal bli grønn

av misunnelse.» En i sannhet fryktelig og raffinert

hevn.

Underveis inn til Bergen fikk vi ruskevær. Under

en bøi knakk klyverbommen, så forseilene stod og

flagret i vinden som lommetørklær. Et øieblikk

efter satte «Fram» nesen ned, så sjøen kom

fossende inn over dekket og forårsaket en del skade.

Det var imidlertid ikke så farlig. Hvad verre var,

var den innenbords skade vi fikk, sjøen trengte

nemlig ned i Roald Amundsens lugar som den

delvis fylte, og derfra tok den sig en rundtur inn i et

skap han hadde bygget der inne for opbevaring av

cigarer, tobakk og spirituosa, så alle cigarene gikk

fløiten. Skapet hadde han som sagt bygget inne i

og ved siden av sin lugar, med adgang bare derfra.

Det var stort, men på grunn av alt flaskeforet der

inne, var det temmelig vrient å komme helt inn i

det. En av officerene på verftet på Horten hadde

også innvendt dette overfor Roald Amundsen, og