Page 150

- «MAUD»

- IV.

i land, og efter store vanskeligheter lyktes det å

få satt ham i land på kysten på et sted hvor han

kunde få tak i et hundespann til å kjøre sig hjem

til handelsstasjonen.

Vi gjorde nu flere forgjeves forsøk på å komme

ut og inn i selve drivisen, men alle forsøk var

forgjeves. Det hadde vært meningen å ta ombord en

hel tsjukserfamilie hvis det hadde lykkes oss å

komme inn i isen, men som forholdene lå an, var vi,

hvor nødig vi enn vilde det, tvunget til å gå i

vinterkvarter i en liten bukt på østsiden av Kap Serdze

Kamen.

I land inne i bukten fikk vi naboer, for her lå tre

tsjuksertelter da vi kom. Senere kom det to telter

til, så jeg går ut fra at vi var betraktet som

ønskverdige naboer. Vi hadde store vanskeligheter med

å komme fast i isen. Til å begynne med brøt den op

og drev ut, og «Maud» fulgte med, senere satte den

på ny inn mot land og vi fulgte atter med. Isen var

næsten aldri i ro, men til slutt lyktes det oss

endelig i november å komme fast. Så satt vi der da

og måtte finne oss i vår tunge skjebne. En ny mørk

vinter lå på lur efter oss og vilde snart ta oss i

sin favn.

Roald Amundsen har alltid forstått å holde sine

folk beskjeftiget under disse overvintringer. Arbeide

er en god medisin mot litt av hvert her i livet, men

når vinternatten kommer krypende ledsaget av sin

venn tungsinnet, da først får man øinene fullt op

for hvad for en velsignelse arbeide i virkeligheten

er. Vi holdt fast rutine.

Tiltørning til bestemt tid hver morgen, og

likeledes utskeining til fastsatt tid hver kveld. Efterpå