Page 151

- «MAUD»

- IV.

når alle mann var fri, tok vi fatt på vårt eget private

arbeide. Det minnet mig mangen en gang om de

gode gamle seilskutedager, når jeg en kveldstund

kunde komme inn i «Maud»s salong, og finne alle

mann ivrig optatt hver med sitt «fancywork». Der

blev laget meget rart og morsomt de vintrene vi

tilbragte i isen, og flere av guttene var riktig flinke

med nevene sine.

Under arbeide med å komme inn til vår lille havn

hadde «Maud» lidt ikke så liten skade. To propeller

hadde forsøkene kostet, både den ordinære og

reserven. Den som nu satt på hadde bare ett blad, og

det er litt for dårlig redskap å gå inn i isen med.

Noen planker i skanseklædningen hadde også isen

tatt med sig, men det var av mindre betydning.

Det var ingen vei utenom, vi måtte gå tilbake til

Amerika igjen, nærmere bestemt Seattle, for å få

«Maud» dokksatt og grundig satt i stand.

Ombord utviklet der sig et morsomt og farverikt

liv i løpet av vinteren. Vi lå jo næsten så å si midt

i allfarvei, så mange kom ut til oss på besøk, enten

bare for å hilse på, eller for å få sig et godt måltid

mat, og forsøke sig på litt byttehandel.

Flere hjalp oss med forskjellige arbeider, og

betalingen herfor var den samme ombord hos oss som

for øvrig rundt omkring på kysten: nemlig kosten

og litt tobakk og te. Blandt dem som hjalp oss var

også en mann ved navn Kakot. Han likte sig så

godt at han blev ombord hos oss.

Vi måtte jo forberede oss på selve polardriften.

Selv om vi var tvunget til å søke ned til Seattle, så

var ikke planen opgitt for det. Jeg fikk derfor ordre

til å dra ned til Carpendale på Østkap og ta med