Page 152

- «MAUD»

- IV.

mig en del skinn vi hadde ombord, for å anmode

ham om å besørge forarbeidet skinnklær til oss alle

sammen av dem. Jeg var flere ganger nede hos ham

med skinn. Distansen fra «Maud» og ned til hans

boplass var omtrent 130 kilometer. Om vinteren

måtte jeg overnatte underveis, men om våren gikk

nedturen på en dag — så var det en hviledag eller

to, og så bar det hjemover igjen.

Juleaften det år blev særdeles livlig for oss. Vi

fikk nemlig mange gjester. Wall hadde sin

handelsstasjon like ved oss, og han blev naturligvis invitert,

likeså guvernøren og dessuten kom også en del

tsjuksere. Disse forstod selvfølgelig ingenting av

hele stasen, men da de fikk meget og også god mat,

var de mer enn fornøide. Ut på kvelden blev der

spillet dansemusikk på grammofon, og da Mary var

eneste dame kom hun snart i vinden.

Den samme Mary var forresten begynt å sture

den senere tid, og likte sig øiensynlig ikke, hvorfor

vi blev enige om å kvittere damen. Nu kunde vi jo

ikke sette henne i land mot hennes vilje, og heller

ikke kunde hun som eskimo anbringes i «pensjon»

hos en tsjukserfamilie — derfor drev jeg, mens jeg

opholdt mig hos Carpendale, underhandlinger med

en mann fra den store eskimoleir på Østkap, om

han vilde ta imot Mary, og eventuelt til hvilken pris.

Jeg fikk lirket og lurt det slik til, at mannen til slutt

trodde at Mary var hans kusine — noe vi senere

også fikk innbilt henne — så da hun endelig forlot

oss, var det for å ta ophold hos sin «fetter» på

Østkap. Nu kan det forresten godt hende disse to var

i familie, dette til vår undskyldning, for så

innblandet i hverandre som disse eskimofamilier var,