Page 158

- «MAUD»

- IV.

En dag kom Wall op en tur til oss for å hilse på,

han blev hele dagen og reiste først om kvelden. Da

han ikke hadde sine egne hunder med sig bad han

Roald Amundsen om å få låne hans hundespann til

å kjøre hjem med. Det fikk han og drog av gårde.

Noen dager efter hadde vi ham tilbake med

hundene, men han var ikke noe særlig fornøid med

dem. Nu er det så, at en fremmed mann med

fremmede hunder vanskelig kan få dem til å yde sitt

beste. Så det var ikke annet enn man kunne vente.

«De bikkjene Deres er forsørje mig ikke verd fem

cent, Amundsen», sier plutselig Wall. Vi sitter alle

og prater inne i salongen. «Jaså», svarer Roald

Amundsen, og ser opfordrende på mig. Jeg

benyttet anledningen og forsikret Wall om at bedre

hundespann fantes ikke der på kysten. «Å ryk og

reis,» svarer han, «mine bikkjer er mange ganger

bedre. Jeg vedder på at jeg skal slå dere sønder og

sammen i kappløp.»

«Hvor meget,» det kommer rolig fra Roald

Amundsen.

«Tusen dollars,» svarer øieblikkelig Wall.

«Allright, vi går med, men da det er oss som er

blitt utfordret av Dem, så forbeholder vi oss

å bestemme på hvilken måte der skal kjøres

og hvilken distanse.» Ja, det gikk Wall med på uten

å blunke. Samtidig var det meningen å få i stand

en kappkjøring mellem de omkringboende tsjuksere.

Dette var noe de satte stor pris på, da det gav dem

anledning til å samles i store flokker og drikke

mengder av te og skravle.

Sverdrup og jeg hadde fått ordre til å gjøre oss

klare for en tur ned til Holy Cross bay, og ta en