Page 16

- «FRAM»

- I.

foreslått forbedring, samtidig som han hadde spurt

om hvorledes man hadde tenkt å komme frem inne

i skapet. Med et lunt blink i øiet så Roald

Amundsen på ham: «Vi drikker oss frem,» kom det.

Skapet blev som oprinnelig bestemt det skulde

være.

Efter et kort ophold i Bergen hvor vi fikk

reparert våre skader, avgikk vi til Kristianssand for å

gå i dokk, komplettere vårt utstyr og hente våre

hunder.

Hundene hadde vi ute på Flekkerøen. De var

kommet ned fra Grønland med det danske

grønlandsskib «Hans Egede» — 97 stykker i alt. Å si at

«de var mors beste barn» vilde ikke være helt

overensstemmende med sannheten, de var helt enkelt

så ville og udresserte som det gikk an. Lindstrøm

og jeg fikk i opdrag å være «bikkjefuter» mens

«Fram» lå i Kristianssand. Lindstrøm var glad i dyr

og var dessuten vant til disse eksemplarer av

arten vi skulde omgåes her, selv har jeg alltid vært

glad i dyr og likt å stelle med dem. Disse

grønlandshunder er, når det kommer til stykket ikke så

vanskelige å behandle og omgåes som man skulde

tro — setter man sig først en gang kraftig i respekt,

så glemmer de meget sjelden hvem som er deres

herre; får de så ved siden av den nødvendige juling

også den nødvendige mat, så ordner alt sig til felles

beste.

Til å begynne med der ute på øen tror jeg nok at

hundene antok at Lindstrøm og jeg var en ny slags

proviant som var sendt ut til dem, for de forsøkte

stadig vekk å spise oss op. En dag som Lindstrøm

var ute for å fore en av sine «venner», kom han i