Page 161

- «MAUD»

- IV.

zoologisk have. En gammel kone satt og drakk te, mens

to smågutter sprang omkring og lekte. Plutselig fikk

«gamla» det travelt, det bet øiensynlig ett eller annet

sted nede i annorakken, og kvikt som lynet forsvant

den ene hånd, for et øieblikk efter atter å komme

til syne fast tillukket. Forsiktig, å så forsiktig åpnet

hun den, og blåste vekk alle de løse renhår som

hadde fulgt med, så lusene blev liggende ensomme

tilbake. Så tok hun dem én efter én, knekket dem

først med tennene og fortærte dem med største

velbehag mens hun drakk sin te. Et øieblikk efter var

en av guttene på fangst, han bragte hvad han hadde

funnet til den gamle, som øieblikkelig lot dem times

samme sørgelige skjebne som hadde vært deres

brødre til del.

På alle de største boplassene har de som regel

hver sin doktor eller medisinmann. Det er da gjerne

en av de mer intelligente av den mannlige

befolkning på stedet, og mange og rare er de tricks de

betjener sig av for å imponere sine enfoldige

klienter.

Carpendale fortalte mig en historie om en av disse

medisinmenn: En av boplassens rikeste menn var

død og skulde begraves. Da han som sagt var rik,

fikk han forskjellige av sine eiendeler med sig på

den forestående store reise. Dette foregikk i den

tid da det var tillatt de innfødte å tiltuske sig litt

brennevin, så medisinmannen hadde meddelt de

sørgende efterlatte at avdøde også måtte ha med sig

en flaske «whisky». Whisky er nemlig

fellesbetegnelsen for alt brennevin her oppe. Det sved nok i

hjerteroten dette krav, men når medisinmannen

hadde sagt det måtte det efterkommes.