Page 163

- «MAUD»

- IV.

ravende kanonfulle. Brennevin var ikke til å

opdrive, men «himebrent» gikk det an å få tak i, da

det var flere som drev denne edle form for

hjemmeindustri. Pengene begynte også å få verdi, i det hele

så visste folk her akkurat hvad de var verd, og hvad

de skulde forlange for de tjenester de ydet oss. De

var nok vennlige og hyggelige, men allikevel på en

annen måte enn hvad vi var vant til.

Den 16. februar kom vi til en boplass ved navn

Nabakotta, og tok inn hos en meget rik eskimo.

Han bodde om vinteren i et veldig telt sammen med

sine fem koner, dessuten bodde hans sønn med to

unge pene koner og deres barn i samme telt, så der

inne var det livlig. Ved siden av teltet stod et hus,

men der inne bodde de bare om sommeren, så som

så mange andre rikmenn rundt om i verden hadde

også han sin «sommervilla». Mannen selv var

gammel, han satt som en annen pasja og røkte pipe og

lot sig opvarte. Stellet var rent og pent og damene

til og med påklædde. Om kvelden kom der gjester,

og så blev der slått på tromme og danset og sunget.

Sangen er en slags nynnen, er de samme strofer om

og om igjen, og dansen består i at enten en ad

gangen eller flere, går ut på gulvet, og står stille på

samme flekk og husker litt på sig. Det blev fortalt

oss at når det var stygt vær så de ikke kunde

komme ut, så fordrev de tiden med denne noe

eiendommelige form for underholdning. Traktementet

her bestod av suppe kokt på selkjøtt.

Noen dager senere ankom vi til Emma Harbour

hvor vi tok inn hos stedets kjøbmann. Han var

estlender, og gift med en meget vakker russerinne. De

levde helt som civiliserte mennesker i et stort pent