Page 175

- «MAUD»

- IV.

byttet jeg ut taustjerten og koblet inn en smekker

wire isteden, og den greide de ikke å få bitt over.

Roald Amundsen og jeg hadde i den senere tid

diskutert meget vår stilling, og om hvorledes vi

best skulde få reparert «Maud». Jeg forstod på ham,

at efter hans mening vilde det være det beste om

en mann reiste ned til Seattle på forhånd for å ha

allting klart der nede til skibet kom. Han nevnte

ingenting om at han muligens selv vilde reise, så jeg

tok derfor en dag mot til mig og spurte, om han

mente han kunde betro oss skuten, så kunde jeg

kjøre ham ned til Østkap hvorfra han kunde få

skibsleilighet over til Amerika, og videre ned til

Seattle hvor han kunde ha allting klart til vi kom

efter. Han gikk med på dette, og i mai drog vi

avsted, efter at han hadde tatt en hjertelig avskjed med

de øvrige. Hos Carpendale efterlot jeg hele

hundespannet, da han skulde passe dem for oss om

vinteren mens vi lå i Seattle. Et leiet hundespann

kjørte mig tilbake til «Maud».

Da vi blev et noe fåtallig mannskap ombord

hadde jeg fått bemyndigelse til å forhyre det

nødvendige mannskap for turen til Seattle. Jeg skylder

å berette at naturligvis hadde Sverdrup deltatt i

alle disse samtaler, og var enig i de disposisjoner

som var truffet.

Olonkin arbeidet i sitt ansikts sved for å få

motoren i gang igjen, den var nemlig stoppet helt

for oss, og efter et forferdelig slit og med en

uendelig tålmodighet var det lykkes ham å få den i orden.

Vel kommet tilbake efter turen til Østkap med

Roald Amundsen påbegynte vi forhyringen av

tsjuksisk mannskap. Sverdrup talte jo deres sprog