Page 176

- «MAUD»

- IV.

til fullkommenhet, og greide hele biffen, i det hele

fikk vi ombord 5 mann. Kakot hadde vi fra før, så

nu bestod «Maud»s besetning av tre hvite og seks

innfødte. De var snilde og villige alle sammen og

laget ikke noe bråk for oss, sjøfolk var de ikke og

blir det nok heller aldri, men de kunde i hvert fall

hale og dra. Styre lyktes det oss å få lært fire,

men til værs fikk vi ingen av dem under noen

omstendighet, så noe særlig strålende mannskap kan

jeg ikke akkurat si vi hadde.

Før Roald Amundsen var reist hadde han solgt

det av vår proviant vi ikke hadde bruk for til

handelsmennene. Vi losset alt dette op og kjørte det

i land. Av taket over skuten bygget vi et stort skur

hvor vi lagret det.

I slutten av juni kom vi ut av isen. Det var

merkelige isforhold det år der hvor vi seilte. Fra kysten

og utover lå sjøen helt åpen, det fantes næsten ikke

is å se. Efter syv dagers seilas måtte vi ankre for

uvær ved Østkap, og her traff vi på det

amerikanske opsynsskib «Bear» som var kommet over for å

slepe oss ut av Beringsstredet, og med den for

baugen fortsatte vi videre. Den tauet oss omtrent 200

kvartmil før den lot oss gå, så satte vi kursen for

Aleutene hvor den nærmeste telegrafstasjon var.

Her har den amerikanske marine en stasjon for de

fartøier som fører opsyn med pelsselen. Efter et

kort ophold og en del telegramveksling med Roald

Amundsen fortsatte vi videre. De amerikanske

myndigheter var meget elskverdige mot oss, og

tilbød oss all mulig assistanse, dessverre kunde vi ikke

vente til en av krysserne kunde taue oss ut, så ved

egen maskin og halvparten av en propell svinget