Page 180

- «MAUD»

- V.

vi fikk kjøpt den hundemat vi trengte. Skonnerten

«Herman», fører kaptein Pedersen, var kommet og

av ham fikk vi også en masse spekk til hundefôr.

Efter noen dagers venting løsnet endelig isen, og da

vi stod ut var det for å gå op til Serdze Kamen for

å hente en del hundepemmikan og sprengstoff vi

hadde liggende der. Efter en del strev og mas kom

vi op langs kysten inntil vi var tvers av boplassen

på Kjekjang, der blev vår videre fremtrengen helt

stengt av isen. Vi hadde derfor intet annet å gjøre

enn å snu og la hundeproviant være hundeproviant,

og heller forsøke på å komme frem til Point Barrow.

Også dette viste sig å være ugjennemførlig på grunn

av isen, så Roald Amundsen gav ordre til, at vi

isteden skulde gå inn til Deering i Alaska, for

å avvente begivenhetenes gang. Oppe i

Kotzebuesundet skulde der ligge en nokså stor amerikansk

skonnert, og Roald Amundsen bestemte sig til å

ville underhandle med kapteinen om han var villig

til å ta den store flyvemaskin ombord til sig og

frakte den op til Point Barrow. Derved vilde han

opnå at ikke vi blev forsinket mer enn høist

nødvendig. Vi lettet og gikk op til Kotzebue, hvor vi

påtraff skonnerten «Holmes» ført av en svenske

ved navn Backland. Hele hans mannskap var

imidlertid nordmenn. Kaptein Backland var villig til å

frakte den store flyvemaskin, og vi losset den

derfor ombord til ham og gikk tilbake til Deering. Vi

hadde avtalt at vi kulde treffe «Holmes» igjen oppe

ved Point Hope hvor han skulde ta ombord Roald

Amundsen og Omdal. Noen dager senere forlot vi

Deering og gikk ut for å møte ham, men ved vår

ankomst til det avtalte sted var det ikke spor å se