Page 181

- «MAUD»

- V.

efter ham, hvorfor vi fortsatte videre nordover i den

tro at han var foran oss. Underveis påtraff vi vår

gamle bekjente «Herman» og benyttet anledningen

til å spørre om de ikke der ombord hadde sett noe

til «Holmes». Det hadde de ikke, men de fremholdt

som sin overbevisning at på grunn av de slette

isforhold, var de aldeles sikre på at ingen skute

foreløbig kunde komme videre nordover der, så

«Holmes» måtte nok være efter oss. Vi snudde og gikk

tilbake igjen, og under Point Hope fikk vi ganske

riktig øie på «Holmes» som lå der og losset proviant

til de innfødte.

Vi ankret op utenfor «Holmes» og en stund efter

kom kaptein Backland for å hente Roald Amundsen

og Omdal. Jeg var sant å si ikke noe særlig

begeistret over polflukten. Fremmed var jeg jo

naturligvis for dette nye befordringsmiddel, og stolte som

følge derav heller ikke på det. Jeg var simpelthen

engstelig for at jeg så min kjære chef for siste

gang, den gang da vi hin bevegede eftermiddag den

28. juli sa farvel til hverandre. Han for å begi sig

ut på det store eventyr, jeg for å gå inn i isen igjen.

Om eftermiddagen forlot begge flyverne oss og

gikk ombord i «Holmes». Umiddelbart efterpå

lettet vi, falt av og gikk ut med sakte fart aktenfor

skonnerten. Da vi passerte strøk begge skuter

flagget, på «Holmes» akterdekk så jeg hele besetningen

forsamlet, og midt iblandt dem Roald Amundsen

med blottet hode. Gjennem våre megafoner praiet vi

et siste lev vel og lykkelig reis. Så slo vi full fart i

maskinen og kort tid efter var «Holmes»

forsvunnet i regndisen, mens vi stevnet ut mot det store

isdekte polarhav.