Page 184

- «MAUD»

- VI.

tiltok, så steg også deres glemsomhet og tørst i en

foruroligende grad. Rett som det var så var det en

«som hadde glemt noe» eller «som hadde spist noe

svinaktig salt til middag» — besøkene tiltok i hvert

fall i en slik grad at jeg var nødt til å stenge

byssedøren for at ikke hele kakebeholdningen skulde

være opspist før jul.

Juleaften kom. Sverdrup hadde i all hemmelighet

pyntet et lite juletre, og renvasket og i sin beste

stas kom nu karene en efter en inn i salongen. Hvis

noen tror at ikke middagen var som den skulde

være så tar de skammelig feil. Menyen var

riktignok ikke på fransk, men den var ikke dårligere for

det. Her er den: Brun suppe, kalvestek (hermetisk)

og til dessert en veldig bløt kake. Hertil blev servert

hjemmebrygget øl, dram (to pr. snute) efterpå

kaffe avec, og endelig dessertbord bestående av

godter vi hadde fått sendende hjemmefra mens vi

lå i Amerika, og alle slags kaker, bakt ombord. Til

slutt et glass toddy og cigarer og cigaretter. Gavene

blev utdelt under middagen, de var fra nær sagt alle

verdens kanter. Til og med fra den daværende

amerikanske president Harding, som hadde utstyrt

oss med gaver for fem år fremover, en pakke pr.

mann pr. år. Grammofonen besørget den musikalske

del av underholdningen, først spilte vi de kjente

kjære julesalmer og efterpå litt lettere musikk.

Mange tanker gikk den kveld til de to mann vi

hadde satt i land på Alaskakysten. Vi snakket om

dem hver dag, men den kvelden mer enn ellers. Fra

forskjellige offentlige institusjoner og privatfolk

hjemme mottok vi telegrammer, som vi satte

stor pris på — vi var altså ikke glemt der vi lå.