Page 187

- «MAUD»

- VI.

Før vi gikk ut hadde vi ventet å finne brukbare

startplasser nærsagt overalt, men hvad vi så var

stikk imot forventningene. Ovenfra kunde nok isen

se særdeles fristende og jevn ut, så man uten å

betenke sig vilde ha gått ned, men var man først så

hedig å komme uskadt ned, vilde man få de aller

største vanskeligheter med å komme op igjen. Vi

tenkte i denne forbindelse ofte på våre venner på

Point Barrow og kunde i dagevis diskutere deres

chancer — men jeg legger intet skjul på at vi var

engstelige, og at spenningen steg for hver dag. Stor

var derfor vår glede, da radioen i begynnelsen av

juli meddelte oss at Roald Amundsen hadde opgitt

sin plan. Mer fikk vi ikke vite dengang, men det

gikk som et lettelsens sukk over hele skibet. Senere

fikk vi vite at han planla en ny flyvning året

efter. På grunn av forholdene varte det til helt ut i

september før vi mottok et direkte telegram fra

ham hvori han i detalj fortalte oss hvad som var

foregått på Point Barrow i mai.

Studiet av tidevannstrømmene var noe vi ikke

ofret så lite arbeide. Dahl hadde konstruert og

forarbeidet et selvregistrerende måleapparat vi hadde

megen glede av, Sverdrup mente til slutt å ha slått

fast at tidevannsbølgen kom fra N. N. O. og

dermed skulde ett av grunnlagene for hypotesen om

et utstrakt landområde nordost for De Longs øer

være bortfalt.

Vi var gjennemgående friske alle sammen og så

lyst på det hele. Allikevel fikk vi ett trist besøk.

Mannen med ljåen kom, og han tok med sig vår

gode kamerat maskinist Syvertsen. Den slags besøk

er ikke hyggelige selv under andre forhold, fordi