Page 188

- «MAUD»

- VI.

sorgen alltid følger med — dobbelt sørgelig og trist

var det under de forhold vi levde. Han døde stille

og rolig en dag i juli og blev begravet i en råk. Vi

vendte liksom så fattige tilbake til «Maud».

Overalt savnet vi ham, det var blitt et hull i rekken som

ikke kunde fylles ut. Ofte går ennu kameratenes

varme og takknemlige tanker til ham der oppe hvor

han ligger i sin ensomme grav.

I september blev vi utsatt for en storm av N. W.

som for oss var simpelthen katastrofal da den satte

oss 100 kvartmil mot syd. Det aller meste av det

vi hittil hadde vunnet var dermed tapt, dessuten var

vi satt så langt mot syd at vi ikke lengere kunde

vente å drive østenfor De Longs øer og op mot vår

gamle posisjon. Dette bekreftet sig senere idet vi

blev satt op mellem De Longs øer og de Nysibiriske

øer.

Utpå høsten var vi på ny utsatt for svære

isskruinger. I oktober åpnet der sig plutselig en

råk mellem hundehuset på isen og «Maud», vi fikk

berget ombord hundene i siste liten sammen med

alt det løse gods vi hadde liggende der nede. På en

time knustes flakene rundt oss, og «Maud» blev

liggende i en råk helt opfylt av isflak. Hundehuset

blev stygt ramponert og vårt observasjonstelt drev

av gårde med isen, observatoriene som var bygget

av sne ramlet sammen som korthus. Vi fikk derfor

ikke så lite arbeide med å redde restene av teltet

og instrumentene da skruingen var vel over.

Noen dager senere satte råken sammen igjen. Isen

kom settende med bråk og spetakkel. «Maud» fikk

trykket langskibs hvilket var meget farlig fordi isen

akter kan støte mot den loddrette rorstevn, så