Page 192

- «MAUD»

- VI.

spisning, kjekling og slagsmål. I april besluttet jeg

derfor å ta en tur for å røre litt på dem. Olonkin

og jeg drog av gårde med Wilkitskis ø som mål.

Denne kunde vi såvidt se i det fjerne. Efter å

ha kjørt en hel dag gjennem veldig opskrudd is og

utenom svære råker, forstod vi at det vilde bli

vanskelig for oss å komme frem, så vi besluttet å snu,

og kl.

2 om natten var vi på ny hjemme igjen efter

en slitsom, men ikke meget vellykket tur.

Mai måned kom, og med den en stor isskruning.

Denne gang trodde vi at «Maud» skulde ha veltet

helt rundt. Da det stod på som verst lempet vi

hundene inn på isen. Vannet stod da innover

styrbords rekke og isflakene truet med å komme

innover dekket. Vi stod klare ved våre pakkede sleder,

og ventet på at enten det ene eller det annet skulde

skje. Vi vilde jo nødig forlate skibet før i siste

liten. Som det var på det verste og det hele så

mest kritisk ut, stoppet skruningen plutselig igjen.

Før hadde «Maud» som regel greid sig under

temmelig alvorlige skruninger derved at isen så å si

blev vist vei langs hennes trinne sider og ned under

henne, slik vilde det nok ha gått denne gangen

også hvis vi ikke på styrbord side hadde sittet

nedfrosset i et flak som gikk som en vegg av is

fra vannlinjen og ned, hvor dypt vet jeg ikke.

Babords side var helt fri og her forsvant isen til å

begynne med under skibet, trykket av isen mot

isveggen vi satt fast i om styrbord bevirket at

«Maud» langsomt og sikkert blev tvunget ned med

styrbords rekke inntil denne lå i vannet. Derved

blev bunnen om babord stående som en vegg mot

isen, og vi befant oss i den styggeste og farligste