Page 193

- «MAUD»

- VI.

situasjon under hele driften. Nu er det gjerne så

at disse skruninger ophører momentant, isen

slutter ikke smått og pent å trykke på, nei helt

plutselig er det stopp. Så også denne gang, og

situasjonen var reddet, men vi hadde et svare strev

med å få renset skuten, og da særlig propellen for

is som hadde satt sig fast.

Først i juli lyktes det oss å komme løs, så vi

igjen kunde gå for vår maskin. Fra Roald

Amundsen mottok vi i april følgende telegram: «Gå Nome

hvis noen som helst mulighet. Ekspedisjonens

økonomiske stilling miserabel.»

Her var intet valg mulig, og vi måtte derfor se å

komme oss ut av isens favntak så fort som mulig

og gå like ned til Nome. Vår posisjon var da litt

nordenfor de Nysibiriske øer. I retning av disse

observerte vi store mørke skyer, så vi antok at

dette betydde åpent vann der nede. Derfor

forsøkte vi å presse oss ned mot øene, men dette gikk

sørgelig smått. Vi kunde ofte bruke mange timer

for å avansere noen få hundre meter, og ofte måtte

vi ligge helt stille for tåke og stygg is. Da vi kom

ned under øene, på nordsiden av dem, kom vi ut i

en stor åpen råk som gikk østover, denne fulgte vi

og håpet på å passere østenom Nysibiria, som er

den østligste ø i gruppen, og derefter komme oss

ned til Sibirias nordkyst, da dette vilde ha kortet

oss veien betraktelig. Vi gikk i råken til vi kom i

nærheten av Nysibira, der stoppet den. Lenge lå

vi og ventet på at den skulde åpne sig igjen, men

til slutt måtte vi gjøre vendereis. Isen var

fremdeles urolig, så hver gang vi stoppet, måtte vi løfte

roret op så ikke isen skulde skru det i stykker.