Page 196

- «MAUD»

- VI.

bokstaver, spurte jeg ham hvad i all verden han

holdt på med. Jo, han skrev akkurat slik som

Sverdrup og jeg. Vi satt nemlig og utregnet en del

observasjoner — og jeg er ikke det aller minste i

tvil om at Kakot selv mente, at de resultater, han

med sin maling side op og ned med tall, kom til,

var langt riktigere og bedre enn våre.

Tidlig på året 1925 begynte Kakot å bli svært

interessert i å få rede på hvor fastlandet lå, og om

det var langt dit ned o. s. v. Jeg forklarte ham dette

så godt jeg kunde, uten å ane de tanker som

surret rundt i dette forunderlige hode. Han hadde

som regel vakt på dekk fra kl. 10 til 12 om aftenen,

da skulde Malmgren løse ham av. En kveld var

Malmgren ikke blitt purret til vanlig tid, hvorfor

han var tørnet ut og gikk på dekk for å løse av,

men der var ikke spor å se av Kakot. Han purret

derfor mig og meddelte mig den sørgelige nyhet at

Kakot var borte. Jeg spurte om han hadde

undersøkt overalt rundt skibet nede på isen, noe han

hadde gjort. Sverdrup blev purret og han og jeg

bevæbnet med hver vår lykt drog ned på isen for å

lete. Det første vi fant var en tom kjeksboks,

senere så vi friske spor efter ham. Disse fulgte vi

til vi kom til et stort isflak, der blev de borte, og

det var oss ikke mulig å finne dem igjen, hvorfor vi

måtte vende tilbake til «Maud» med uforrettet sak.

Kommet ombord hang vi en lanterne op i riggen til

mulig veiledning for ham, og gikk til køis. Vi var

jo på dette tidspunkt helt klar over at Kakot hadde

«klart ut». Næste dag spente jeg hundene for

sleden, og var på jakt efter ham hele dagen, men han

hadde vært litt for lur for mig, for han hadde lagt