Page 198

- «MAUD»

- VI.

varer, men var blitt sittende fast i isen på

Sibiriakysten. Jeg bad ham om, at han i tilfelle han fikk

forbindelse med båten som skulde komme til Kolyma med

vår olje, da vilde anmode denne om å anrope os for

nærmere ordre, vi vilde nemlig nødig gå til Kolyma

hvis det kunde undgåes.

I tiden fremover hadde vi flere besøk av

jaktpartier fra Kolyma. For oss var det en velkommen

avveksling, og for dem hyggelig å komme til vårt

velfylte spiskammer.

En dag i begynnelsen av mai hadde jeg vært i

land hele dagen og holdt på med å kartlegge

Firesøileøen. Da jeg kom kjørende utover om kvelden,

er den første nyhet som møter mig, at nå er Kakot

forduftet igjen. Jeg hadde kjørt omtrent 35

kilometer den dag, så å sette avsted efter ham samme

kvelden med mine slitne hunder, var ikke å tenke

på. Først dagen efter optok jeg jakten. Hans

spor førte direkte til teltet i land, her hadde han

satt til livs et riktig godt måltid mat før han hadde

fortsatt. Jeg tok hans spor igjen, og efter en del

krinkelkroker for å vill-lede oss, hadde han satt

kursen like for Kolyma. Jeg tapte imidlertid snart

sporet og måte opgi efterforskningen, og vende

tilbake. Han var flink til å gå, dessuten var vi sikre

på at han hadde tatt med sig proviant for tre à fire

dager, så vi næret det beste håp om at han vilde

rekke frem. Avstanden fra oss og inn til land var

ca. 110 kilometer.

Noen tid senere fikk vi heldigvis bekreftelse på

at han var kommet frem. Vi fikk atter besøk av

folk fra Kolyma. Disse hadde funnet rømlingen vår

inne ved Kap Baranow, der hadde han sittet i sneen