Page 202

- «MAUD»

- VII.

VII

«Maud»s saga var hermed ute.

I seks lange år hadde vi forsøkt på å

gjennemføre vår opgave, men uten hell. Opgaven er

gjennemførlig det føler jeg mig helt overbevist om. Så

helt forgjeves hadde jo vårt arbeide ikke vært.

Roald Amundsen telegraferte til oss i februar 1924,

at professor Bjerknes har uttalt i en avhandling «at

«Maud» aner ikke i dette øieblikk hvor viktige hvert

eneste av hennes telegrammer er». Det var hårdt å

tenke på at jeg nu skulde forlate vår herlige skute.

Helst var jeg gått ut igjen for ennu én, om ikke flere

ganger, å forsøke på å gjennemføre driften.

Ishavet trollbinder de menn som er vant til å ferdes der

oppe, stadig ligger det der og lokker oss tilbake til

sig, til sin vidunderlige skjønnhet og den store hvite

stillhet. Intet er som Ishavet — det er selve

eventyret.

Men livet farer av og til hårdt frem med oss. Her

var ingen vei utenom for mig. Jeg visste at det

var ferden over polen som var Roald Amundsens

mål, og jeg visste at han vilde finne en utvei. Så

fikk jeg en dag et brev fra ham, hvori han kort og

godt sier, at når driften gjennem isen over

polhavet ikke gikk — så vilde han forsøke på å komme

frem gjennem luften.