Page 205

- «NORGE»

kommet til Rom og den 29. mars hadde jeg den store

ære å heise vårt flagg på skibet. Der var mange

store taler og undertegning av store flotte

dokumenter, men til mannen som hadde skapt det hele

så jeg intet. Han hadde stått inneklemt sammen

med de øvrige tilskuere rundt skibet!

Den 8. april kom vi oss av gårde og vendte nesen

mot nord med flyvestasjonen ved Pullham i

England som vårt første mål. Roald Amundsen og

Lincoln Ellsworth var noen tid i forveien reist

nordover for å komme op til Svalbard så fort som

mulig for der å gjøre allting klart til å ta imot oss.

Vi landet i Pullham uten uhell og fortsatte efter et

kort ophold over Oslo til Gatschina utenfor

Leningrad. Her blev vi imidlertid liggende noen tid for å

vente på at det skulde bli ferdig til oss på Svalbard.

Turen var hittil forløpet utmerket. Vi norske

var litt dårlig utstyrt hvad personlig utstyr angikk.

Riktignok var våre gode varme flyveklær

ankommet til Rom i god tid, men disse var blitt oss

nektet å medta av oberst Nobile, da de efter sigende

veide så altfor meget. Nå ja, det var jo for så vidt

allright, men at vi da skulde ligge og dra på noen

pelsklædde herrer hvis tilsynelatende hovedopgave

det var å være i veien for oss, og at den italienske

del av besetningen skulde være mere enn

velutstyrt med varme skinnklær — det forstod jeg ikke.

Jeg må tilstå at min tanke, da jeg opdaget dette

misforhold, var: Om bare Roald Amundsen hadde

hatt anledning til å være til stede i Rom og hadde

hatt opsynet med oss, så hadde han aldri tillatt at

hans

gutter skulde fryse, når de andre hadde det

godt og varmt.