Page 21

- «FRAM»

- II.

Efter ca. en måneds seilas ankom vi til Funchal

i begynnelsen av september. Vi lå der i tre dager

og benyttet tiden vel. I to partier var vi i land som

Roald Amundsens gjester og beså det herlige sted.

Den tredje dag om eftermiddagen kom der ordre

fra nestkommanderende om at alle mann skulde

komme på dekk. Litt forbauset kom vi op, og ennu

mer forbauset blev vi, da vi fikk se

nestkommanderende stå der og vente på oss ved siden av et

digert kart over sydpolegnene, som han hadde

hengt op på stormasten. Vi fikk ikke lang tiden

til å studere på hvad dette skulde bety for der

kom chefen selv rask og spenstig på dekk.

Dessverre husker jeg ikke nu hans ord, men ett er i

hvert fall sikkert at vår interesse for hvad han sa

stod på høikant fra først til sist. Det var så stille

som i en kirke, all lyd var forstummet. Det var

som om alt omkring oss lyttet til eventyret. I korte

konsise setninger betrodde han oss sine planer —

her var ingen nølen og utenomsnakk, like mot målet

bar det. Han fremholdt blandt annet, at nu efter at

Peary hadde vært ved Nordpolen var ikke

interessen for vår ekspedisjon så stor ute i verden, at han

mente det vilde være forsvarlig å gå der op.

Isteden den hadde han til hensikt å gå sydover med

Sydpolen som vårt mål. Jeg bruker uttrykkelig vi og

vårt, for det husker jeg bestemt han selv brukte.

Det var ikke hans ekspedisjon men «vår» — vi var

alle kamerater og hadde alle det felles mål.

Videre fremholdt han, at han dessverre heller

ikke lenger disponerte de tilstrekkelige

pengemidler til å kunne gå nordover. Kort og greit viste han

oss så på det ophengte kart den rute han vilde