Page 210

- «NORGE»

å ha fulgt kysten et stykke i sin kikkert, kjente sig

igjen da vi passerte Wainwright, hvor han og

Omdal hadde overvintret 1922—23. Det var sikker

landkjenning, han tok ikke feil av det hus han selv

hadde vært med på å bygge.

Nu da Point Barrow var passert var i grunnen

ferden slutt, men da vi hadde brensel nok og alt

nu gikk bra, blev det bestemt å forsøke på å gjøre

Nome i Alaska.

Fra nu av og til vi landet syntes det imidlertid

som om værgudene helt hadde slått hånden av oss.

Landet under oss blev borte i tåke og sneilinger

men vi fikk da på sett og vis kloret oss ut

Beringsstredet uten å ha fått noen pålitelig landkjenning.

Vinden var fremdeles frisk, næsten en hel kuling,

men det klarnet av så vi kunde se land og holde

kysten. Vi passerte flere eskimoleire og fikk

endelig øie på en liten bebygget plass. Da kulingen

snarere viste økende enn avtagende tendens og vår

reise, som sagt, forlengst var slutt blev det bestemt

at vi skulde forsøke å lande her. Alt blev gjort

klart — til ankeret blev festet en seildukspose fylt

med allehånde tunge saker, og hver mann stod klar

på sin post. Ved den annen sving der blev gjort

innom bukten kom vi ned i passende høide, og lot

anker og pose gå, der blev sloppet gass og snart

efter tok «Norge» isen pent og rolig, uten noe støt

— som ved et under stilnet vinden av i

landingsøieblikket, og alle mann forlot skibet i god behold.

Målet var nådd, og sjelden har vel en mann

fortjent seieren mer enn Roald Amundsen. I hele sitt

liv hadde han arbeidet frem mot dette. Veien

hadde vært krokete og lang, men frem kom han til