Page 212

- «NORGE»

vilde vise verden at han var mannen for hele

Norgesferden. Alene, bare med sine landsmenn

ombord, skulde han fly rundt der oppe, og en

verden i undring skulde tiljuble ham sin begeistring.

Dessverre det gikk nok ikke slik. Det var nok ikke

like lettvint å fly der oppe «som å spise

smørogbrød» — jeg citerer en uttalelse av «Italia»s fører.

Hovmod står for fall, det fikk disse ærgjerrige

menn føle. Ærgjerrighet er efter min mening ingen

feil — men en bør ikke la sin ærgjerrighet drive en

til å begå uoverveiede handlinger. Uten å eie den

aller fjerneste forutsetning for å løse den opgave

man setter sig, går det uvegerlig galt.

Nå ja forresten, så helt alene med sine

landsmenn vilde jo general Nobile helst ikke være. Han

forsøkte på å få med sig flere av «Norge»s norske

gutter. Jeg mottok et særdeles smigrende tilbud

om å delta, men svarte nei. Ikke én gang blev jeg

spurt, men mange — endelig da min tålmodighet

brast lyktes det mig å få være i fred. Hadde

jeg akseptert tilbudet som økonomisk var mer enn

fristende hvorledes skulde jeg da kunne stå ansikt

til ansikt med den mann som hadde vært alt for

mig, og som også hadde stolt på mig og betrodd

mig alt? Som en ynkelig forræder vilde jeg følt mig

— og en forræder vilde jeg ha vært. Bare det å

omgås og møte med vennlighet den mann som

hadde gjort ham så uendelig meget vondt vilde

vært mig en umulighet. Nu i dag da han ikke er

mer kan jeg med så megen større glede tenke

tilbake på årene som gikk.

Roald Amundsen hadde trukket sig tilbake til