Page 213

- «NORGE»

sin eiendom i Bundefjorden og her levde han stille

og rolig bare omgitt av dem som var glad i ham, og

som i alle år hadde trodd på ham. Jeg var ofte

der ute i dagevis, og vi snakket da om årene som

var gått. Han sa han betraktet sig som ferdig som

polarforsker nu, han vilde nyte den hvile han så

hårdt trengte, men med råd var han alltid villig til

å hjelpe. Jeg vet at han blandt annet ydet Byrd

megen og verdifull assistanse før han drog

sydover. «Men», sa han, «blir der kalt på mig og bedt

om min bistand, eller føler jeg at jeg kan være til

hjelp så kommer jeg.»

Der blev bruk for ham. «Italia» forliste og

mennesker var i livsfare. Han følte det som sin

soleklare plikt å komme dem til hjelp, og uten nølen

satte han livet inn. En junidag i 1928 fløi han med

flyvebåten «Latham» fra Tromsø, og stevnet mot

nord — for aller siste gang.

Jeg var knyttet til «Latham»-ekspedisjonen, og

begav mig efter Roald Amundsens ordre avsted til

Svalbard medbringende den overveiende del av

utstyret. «Latham» skulde fly op til Kings Bay, og

efterpå komme ned og hente mig i Advent Bay —

men den kom aldri.

Aldri så lenge jeg lever vil jeg glemme den

ventetiden der oppe. Uvisshet, engstelse og tvil, og

til slutt bitter sorg.

Med døden i hjertet deltok jeg i eftersøkningene

først rundt Advent Bay, siden ute i østisen med

«Veslekari».

Jeg kjenner og kjente alle teoriene om

«Latham»s undergang, men jeg mener at det var helt ut