Page 216

- «VESLEKARI»

Amundsen burde være oppe på Svalbard i denne tid,

hadde satt sig i sving og hadde, takket være sin

innflytelse, fått det franske marinedepartement til

å stille flyvebåten «Latham» med full besetning til

Roald Amundsens disposisjon for undsetning av

«Italia»s mannskap, hvis han vilde motta tilbudet.

Grosserer Peterson dekket alle omkostninger.

Roald Amundsen aksepterte med takk og noen få

dager efterpå finner vi hjelpeekspedisjonens folk i

Bergen. Foruten de franske flyvere og Roald

Amundsen deltok premierløitnant Leif Dietrichson

og jeg i ekspedisjonen. Jeg har kjent løitnant

Dietrichson og jeg vet at bedre og dyktigere flyver

kunde Roald Amundsen vanskelig få med sig. Det

gikk ikke som vi alle håpet — men ned gjennem

tidene vil for bestandig Leif Dietrichsons navn

uløselig være knyttet sammen med Roald

Amundsens når denne ekspedisjon nevnes. Han døde ung

— men han ofret gjerne livet for å komme andre

til hjelp. Vakrere eftermæle kan ingen få.

Vi norske var kommet til Bergen om morgenen

fra Oslo. «Latham» var allerede ankommet

kvelden før. Dagen gikk med til å bringe ombord

forskjellig utstyr og til å gjøre maskinen klar.

Man må jo selv ved et sådant foretagende som

dette ha en mann i land til å greie med, jeg hadde

nær sagt det forretningsmessige, og det er da også

ganske pussig å se hvor meget sådant arbeide der

følger med. Utstyr skal skaffes, telegrammer skal

sendes — det er i det hele et arbeide som ikke kan

betroes til hvem som helst. Denne stilling hadde

løitnant Amundsen, han kjente ekspedisjonens

chef og visste nøiaktig hvorledes han vilde ha det.