Page 218

- «VESLEKARI»

det løitnant Gustav Amundsen som var primus

motor her, jeg tror trygt jeg kan si at uten hans

initiativ var aldri «Veslekari-ekspedisjonen»

kommet i stand. Grosserer Peterson i Paris var med i

redningsarbeidet med liv og sjel og hjalp med

mange penger, men uten den støtte avisene gav og

den enestående offervilje almenheten viste var det

nok ikke gått i orden. Pengene strømmet inn på

noen få dager og den første ekspedisjon blev sendt

ut med den uttrykkelige ordre å holde sig på

østsiden av Svalbard. Der blev nedsatt en komité,

«Veslekarikomitéen», som skulde dirigere

ekspedisjonen, den bestod av redaktør Domaas som

formann og redaktør Frøisland, generalkonsul Arth.

H. Mathisen og løitnant Gustav Amundsen som

medlemmer.

Jeg på min side følte trang til å delta i

eftersøkningen. Allerede på turen over fra Norge til

Svalbard hadde vi jo hørt hvad som var passert så jeg

var meget nedfor der jeg gikk uten å kunne foreta

mig noe. Heldigvis kom marinens fartøi «Michael

Sars» innom Advent Bay, og da jeg blev spurt om

jeg vilde gå med den ut en kortere tur som islos,

slo jeg til med det samme.

Fra forsvarsministeren hadde jeg mottatt

følgende telegram: «Forsvarsministeren forespør om

De kjenner noe til Roald Amundsens flyverute og i

tilfelle bes dette meddelt omgående hertil.» Jeg

svarte at Roald Amundsen overfor mig hadde

uttalt at meningen var å fly direkte fra Tromsø til

Kings Bay, men noe mer visste jeg heller ikke. Roald

Amundsen har jo alltid vært en overraskelsens

mann så det kunde jo naturligvis tenkes at han