Page 219

- «VESLEKARI»

hadde satt kursen like mot Nobiles leir — men

ingen av oss visste jo noe sikkert.

Jeg var ute med «Michael Sars» i åtte dager, men

måtte vende tilbake til Advent Bay med uforrettet

sak. Jeg skulde vært ute ennu en tur med fartøiet

men efter konferanse med admiral Herr på den

franske krysser «Strassbourg» blev det bestemt at

jeg skulde få bergmesterens skøite for med den å

foreta en avsøkning av kysten fra Bellsund rundt

Sydkapp til Davis Harbour med undersøkelse av de

på denne strekning værende hus og hytter, samt av

drivisen i farvannet rundt omkring.

Dosent Hoel som i grunnen disponerte skøiten

for en opmålingstur, stillet sig øieblikkelig

imøtekommende og overlot mig den, ja ikke nok med

det, jeg fikk til og med lov til å disponere hans

folk. Den 18. juli la vi ut og tilbragte tiden til den

28. med å løse denne opgave, men det var intet

spor å finne efter «Latham». Den 27. møtte vi

«Veslekari» som da lå ute på sin første tur, og jeg

var en tur ombord. Major Gran som ledet denne

tur, spurte mig om jeg vilde overta efter ham, da

han skulde reise hjem. «Veslekari» hadde vært på

grunn og måtte til Tromsø for eftersyn. Jeg var så

nedfor og så så mørkt på situasjonen at jeg ikke

kunde svare med det samme. Lysten var nok der,

men —. Den 30. mottok jeg imidlertid følgende

telegram fra løitnant Amundsen:

«Vil du eventuelt gå ut med «Veslekari» som

leder ekspedisjonen Franz-Josephsland. Kan du

komme Tromsø, eller skal «Veslekari» hente dig

Svalbard. Telegrafer Domaas Sjøfart.»

De andre hadde altså ikke opgitt håpet, men