Page 220

- «VESLEKARI»

hang ennu i, så hvorfor skulde så også ikke jeg

være med til siste sekund? Jeg svarte derfor

øieblikkelig løitnant Amundsen:

«Når du vil går jeg med «Veslekari». Telegram

fra admiralen «Strassbourg». «Heimland» tar mig

Tromsø».

Den 5. august kom jeg til Tromsø. «Strassbourg»

og «Veslekari» lå da på havnen.

I konferanse med admiral Herr blev det den

følgende dag bestemt at vi på vårt næste tokt med

«Veslekari» skulde avsøke et område beliggende

mellem to linjer som man tenkte sig trukket fra

Victoriasjøen i S.O.-lig retning — og fra Kap Mohn

på Nordostlandet til Kong Karls land i S. O.-lig

retning.

Den 9. om aftenen kom vi oss av gårde og den

12. passerte vi Hopen på østsiden. Samme dags

aften nådde vi iskanten på 77° N.br. og 26° lgd. O.

Vi arbeidet oss nu frem gjennem isen et stykke,

men måtte snu og ty ut i åpent vann igjen. Flere

fangstskuter praiet vi og spurte efter «Latham»,

men ingen hadde sett noe. Langsomt drev vi til

sine tider viljeløst med isen for atter til andre tider

å kunne få klort oss et stykke frem. Den 30. lå vi

oppe under østkysten av Storøya, som vi inspiserte

meget nøie med kikkert. Vi fikk da se en mast

som var reist inne på øen. Vi gjorde båten klar

under stor spenning. Hadde vi allikevel vært

heldige? Skulde vi være så lykkelige å møte dem vi

lette efter? Allehånde gjetninger blev fremsatt på

veien inn mot land, men dessverre. Det viste sig å

være et depot, samt karter nedlagt av D/S

«Braganza» som var leiet til eftersøkningsarbeide av