Page 23

- «FRAM»

- II.

kunde makte å løse opgaven, koste hvad det koste

vilde.

Reisen sydover gikk pent og rolig. Vårt

vesentlige arbeide var å passe og stelle hundene, og

likeledes holde det rent overalt. Dekket blev holdt så

rent som mulig, men det kunde naturligvis ikke

forhindres at vi rett som det var under seilmanøvre i

mørke, hørte at enkelte av kameratene uttalte sig i

temmelig utvetydige uttrykk om bikkjer ombord i

skuter, når tauverket gled litt for villig gjennem

nevene godt innsmurt med «grønnsåpe».

Hver onsdag og søndag var det ekstraforpleining

i form av en dram og en halv øl til maten, og hver

lørdag kveld var det en toddy til manns. Dette er

en skikk Roald Amundsen har gjennemført på alle

sine ekspedisjoner. Man får derved en liten glede å

se frem til, og det liver godt op i det daglige

arbeide under slike forhold, hvor der ikke alene

stilles store krav til en manns fysikk men også til

hans åndelige habitus.

Efter planen skulde vi anløpet Gufføen for å

fylle ferskvann, men da vi kom op under øen fikk

vi tåke på oss, så det blev bestemt at vi isteden

skulde forsøke på å få vann på en av hvalstasjonene

på Kerguelen. Imidlertid hadde vi, mens vi lå under

ekvator, fått samlet så meget regnvann at vi, da vi

kom lenger mot syd, forstod at vi ved å holde

hundene på rasjon vilde klare os helt frem til

Hvalbukten, hvorfor også dette siste anløp blev sløifet.

«Fram» var meget tungt rigget. Et fartøi av de

dimensjoner med bare enkle mersseil vil

nødvendigvis bli tungt å håndtere ved seilberging. Under en

storm nede i vestenvindsbeltet lå så mange mann