Page 25

- «FRAM»

- II.

seil og maskin lyktes det oss efter seks dages

forløp å komme gjennem denne og inn i Rosshavet,

hvorefter vi satte kursen for Hvalbukten. På ny

måtte vi igjennem en del fordelt is før vi atter kom

ut i åpent hav.

Vi drev en del fangst på isflakene i denne tid for

å skaffe oss hundemat. En dag var Stubberud og

jeg ute på jakt efter en sel som lå og solet sig på

et isflak. Stubberud skulde passe båten mens jeg

var i land på isen. Jeg hadde aldri drevet jakt på

disse breddegrader før, men hadde jo en del

erfaring fra nordligere himmelstrøk. Nordpå er

selen meget vår, så man må gå uhyre forsiktig frem

for å komme den på skuddhold. Det vil si man må

krype forsiktig bortover isen, og søke dekning bak

skrugarer og opstående isstykker, inntil man mener

å være på skuddhold. Så gjelder det å forsikre sig

om hvor man har selen. Man titter op så forsiktig,

så forsiktig for ikke å skremme dyret — så lirkes

børsa i stilling, og er man heldig får man den. Efter

aller beste mønstre gikk også jeg frem her, jeg

buktet og ålet mig bortover isen på en slik måte at

en hvilken som helst indianer vilde blitt grønn av

misunnelse. Da jeg mente at nu kunde jeg våge å

titte forsiktig op, løftet jeg mig op på albuen bak en

liten skrugar, og tittet — rett inn i et par svære

brune øine som forbauset betraktet mig. Selen lå

rolig på isen ikke en gang en meter fra mig. Den

var ikke det minste redd, så den blev et ganske

anderledes lett bytte enn jeg hadde tenkt mig, men

fullt så forsiktig var jeg jo ikke for eftertiden.

Tiden for vår ankomst til Hvalbukten nærmet sig

nu med raske skritt, og eftersom tiden gikk, steg