Page 29

- «FRAM»

- II.

Så hadde vi også noen små gjester som var oss til

megen glede og moro. Det var de små pingviner.

Nysgjerrigere dyr skal man lete lenge efter, desuten

var de som alle de andre beboere på isen ikke det

minste redd oss. Alt som foregikk skulde de ha

rede på. Vi holdt en dag på med å skifte noen av

isankerne da en større flokk av disse besynderlige

dyr kom anstigende. Halvveis fugl, halvveis fisk

spaserer de i opreist stilling under livlig

konversasjon bortover isen. Plutselig fikk de øie på oss,

stoppet op, og en av dem blev efter en del

diskusjon detachert for å dra ned for å undersøke hvad i

all verden det var som foregikk, mens de andre i

mellemtiden holdt sig på tilbørlig avstand.

Speideren kom alvorlig ruslende, gikk rundt omkring og

inn blandt oss, beså med synlig interesse alle våre

forskjellige redskaper som lå strødd omkring,

kikket alvorlig på oss, som lot som om den overhodet

ikke eksisterte — synlig beroliget snudde den og

vendte tilbake til sine kamerater, som flokket sig

rundt den for å høre rapporten. Der opstod en

heftig og langvarig diskusjon, men endelig så det ut

som om speideren fikk overbevist sine venner om

at der ingen fare var, for plutselig kom hele flokken

anstigende, og da blev det moro. Tenk Dem

plutselig omringet av femti nysgjerrige barn i den

spørrelystne alder når De holder på med et arbeide.

Slik omtrent var det. Vi lot dem i fred, og jamen

var de morsomme. Senere kunde vi næsten ikke

vise oss på isen uten at de øieblikkelig kom

ruslende, og på grunn av sin nysgjerrighet kunde de

sannelig være brysomme nok. Brysomme for oss var

de når vi kom kjørende med våre hundespann, for